Matti Salminen

finsk sanger

Matti Kalervo Salminen (født 7. juli 1945) er en finsk pensjonert operasanger (bass),[5][6] som har sunget ved de viktigste operahusene i verden, inkludert Metropolitan og Bayreuth-festivalen.[7] Han utmerkes av en imponerende figur og høyde (195 cm),[8] en kavernøs, tung, mørk stemme med et ekspansivt øvre register og et uttrykksfullt ansikt. Ifølge en anmelder var Salminen i sin beste tid " .. ganske enkelt den største basstemmen i fangenskap. Det er ikke bare brølets kraft over Wagners fulle orkester, men måten han skjærer sonoriteten og danner klangfargen på. "[9]

Matti Salminen
Matti salminen.jpg
FødtMatti Kalervo Salminen
7. juli 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
ÅboRediger på Wikidata
Utdannet ved Sibelius-akademietRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, operasanger, artistRediger på Wikidata
Nasjonalitet FinlandRediger på Wikidata
Utmerkelser Pro Finlandia (1988), Grammy Award for Best Opera Recording (1982), Grammy Award for Best Opera Recording (1991)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
Stemmetypebass
IMDbIMDb

Salminen har en spesiell begavelse for å spille onde, truende karakterer. Han opptrådte som Fafner og Hagen i PBS-videosendingen Ring Cycle fra Metropolitan Opera, for historiens største seerpublikum.

BiografiRediger

Salminen ble født i Åbo. I sin ungdom tjente han penger på stemmekurs ved å synge finske tangoer på nattklubber.[10] Han har gitt ut en antologi av finske tangoer.[11] Han fikk offentlighetens oppmerksomhet som en heldig innhopper i rollen som kong Filip II, da han var bare 24 år gammel. Han fortsatte å utføre denne rollen til (nesten) slutten av karrieren; en DVD ble utgitt i 2014.[12]

Salminen er en sangskuespiller som ofte er tatt opp på video, med tre forskjellige forestillinger som Hagen tilgjengelig på DVD; også to forestillinger som Il Commendatore, flere som Sarastro, to som Hunding og to som Daland. Video-innspilte forestillinger og filmer er også tilgjengelig som kong Filip II, stor-inkvisitoren, Seneca, Gurnemanz, Pogner, kong Marke, Kaspar, Rasputin, Boris Godunov og prins Ivan Khovanskij.

Under Bayreuth-festivalen dukket han opp i 1976 som Titurel (Parsifal), Hunding (Valkyrien) og Fasolt (Rhingullet) i Jahrhundertring (hundreårsringen) i 1976, som feiret hundreårsdagen for både festivalen og den første forestillingen av den komplett syklusen, dirigert av Pierre Boulez og iscenesatt av Patrice Chéreau, innspilt og filmet i 1979 og 1980. Han fortsatte til 1989 ved å legge til Fafner (Rhingullet, Siegfried), Daland (Den flyvende hollender), kong Marke (Tristan und Isolde), kong Heinrich (Lohengrin), Pogner (Mestersangerne fra Nürnberg), Landgreven (Tannhäuser) og Hagen (Götterdämmerung) til sine roller der. Han debuterte ved Metropolitan Opera som kong Marke den 9. januar 1981, og opptrådte 132 ganger der i flere roller, frem til den 28. mars 2008.[13]

Han sang i premieren av Sallinens Kuningas Lear i 2000 (kong Lear, tittelrolle),[14] og Jukka Linkolas Robin Hood i 2011 (Sheriff).

Bortsett fra operaroller, opptrer Salminen også i kirkemusikk og konsertopptredener. Han holdt avskjedskonsert i operahuset i Zürich i desember 2016.[15]

Priser og utmerkelserRediger

Salminen har vunnet to Grammy-priser for beste operainnspilling i 1982 og 1991, begge for innspillinger av Wagner.[16]

I 2017 mottok Salminen ICMA Lifetime Achievement Award.[17]

I 1988 mottok han Pro Finlandia-medaljen i Finlands løves orden.[18]

Han ble anerkjent med tittelen Kammersänger tre ganger: i Berlin i 1995, og i Bayern og Østerrike i 2003.[19]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id salminen-matti
  3. ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000028804, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sj2bqs, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ «"Matti Salminen - Bass, Retired". www.operamusica.com.». 
  6. ^ «Einspringer save the day in a joyous Staatsoper Meistersinger». bachtrack.com (engelsk). Besøkt 19. mai 2021. 
  7. ^ Hillila, Ruth-Esther (1997). Historical dictionary of the music and musicians of Finland. Westport, Conn.: Greenwood Press. s. 359. ISBN 978-0-313-38775-3. OCLC 650307035. 
  8. ^ «Lawrence Journal-World - Google Nyheter-arkivsøk». news.google.com. Besøkt 19. mai 2021. 
  9. ^ «Mariedi Anders Artists Management». web.archive.org. 26. oktober 2009. Besøkt 19. mai 2021. 
  10. ^ «At Bottom, He's an Actor Who Sings : Music: When Matti Salminen was 17, he had a brief role in an amateur ensemble. That's when the 'basso cantante' decided to go classical instead of pop.». Los Angeles Times (engelsk). 13. desember 1995. Besøkt 19. mai 2021. 
  11. ^ Label: Koch Schwann (tysk.) ASIN: B00005B5MZ
  12. ^ Sunier, John (27. oktober 2014). «VERDI: Don Carlo (complete opera) (2014)». Audiophile Audition (engelsk). Besøkt 19. mai 2021. 
  13. ^ «Metropolitan Opera Association». archives.metoperafamily.org. Besøkt 19. mai 2021. 
  14. ^ Anderson, Martin. Strong and Simple. Interview with Aulis Sallinen. Finnish Music Quarterly magazine, 2/1999.
  15. ^ «ZÜRICH/ Opernhaus: ABSCHIEDSKONZERT MATTI SALMINEN - Persönlichkeit ist das Geheimnis oder Der Fels in der Brandung». Online Merker (tysk). Besøkt 19. mai 2021. 
  16. ^ «Matti Salminen». GRAMMY.com (engelsk). 23. november 2020. Besøkt 19. mai 2021. 
  17. ^ «Matti Salminen: "I realised the importance of the economy in expression: less is more”». Pizzicato (fransk). 9. februar 2017. Besøkt 19. mai 2021. 
  18. ^ «"Suomen Leijonan Pro Finlandia -mitalin saajat 1945-2019". www.ritarikunnat.fi.». 
  19. ^ «Finnisches Urgestein, basstönend – Matti Salminen zum 75. Geburtstag | nmz - neue musikzeitung». www.nmz.de. Besøkt 19. mai 2021. 

Eksterne lenkerRediger