Stortingsvalget 2021

fremtidig valg

Stortingsvalget 2021 er et parlamentsvalg i Norge som blir gjennomført 13. september 2021[1] for å velge representanter til landets nasjonalforsamling, Stortinget, for perioden 2021–2025.[2]

Stortingsvalget 2021
13. september 2021
169 mandater på valg, 85 trengs for flertall
  Erna Solberg Jonas Gahr Støre Sylvi Listhaug
Partileder(e) Erna Solberg Jonas Gahr Støre Sylvi Listhaug
Parti H A Frp
  Trygve Slagsvold Vedum Audun Lysbakken Guri Melby
Partileder(e) Trygve Slagsvold Vedum Audun Lysbakken Guri Melby
Parti Sp SV V
  Kjell Ingolf Ropstad Une Aina Bastholm Bjørnar Moxnes
Partileder(e) Kjell Ingolf Ropstad Une Aina Bastholm Bjørnar Moxnes
Parti KrF MDG Rødt
Sittende regjering Erna Solbergs regjering
13. september 2021

‹ 2017 Norge 2025 ›

ValgordningRediger

I henhold til valgordningen i Norge (per 2018) skal det avholdes stortingsvalg en mandag i september hvert fjerde år.[2] Det velges 169 representanter til Stortinget, og landet deles inn i 19 valgdistrikt. Antallet representanter som velges fra hvert valgdistrikt beregnes hvert åttende år og baseres på valgdistriktets folketall og areal. I tidligere stortingsvalg har ett fylke utgjort ett valgdistrikt, men ny fylkesinndeling kan medføre at det ikke blir samsvar her (se Konsekvenser av ny fylkesinndeling).

150 representanter velges direkte i valgoppgjørene i hvert valgdistrikt som distriktsmandater, og 19 representanter, ett fra hvert valgdistrikt, er utjevningsmandater som fordeles ut fra partienes oppslutning nasjonalt. Bare partier som kommer over sperregrensen på 4 prosent av stemmene nasjonalt, tas med ved fordelingen av utjevningsmandatene. Partiene tildeles mandater etter stemmetall ut fra en modifisert utgave av Sainte-Laguës metode.

Stemmerett ved stortingsvalg i Norge har norske statsborgere som er over, eller som fyller, 18 år i valgåret, og som er eller har vært ført inn i folkeregisteret som bosatt i Norge. Alle velgere føres inn i manntallet i kommunen de er registrert som bosatt i per 30. juni i valgåret. I forkant av selve valgdagen er det anledning til å avgi forhåndsstemme.

Konsekvenser av ny fylkesinndelingRediger

Den nye inndelingen på det regionale folkevalgte nivået fra 1. januar 2020, som følge av regionreformen, gjør at valget i 2021 blir noe annerledes enn foregående stortingsvalg. Dette ved at det ikke vil være samsvar mellom antall fylker og antall valgdistrikter, ettersom §57 i Norges Grunnlov sier at: «Riket er inndelt i 19 valgdistrikt.»[3] Valgloven ble endret 4. juni 2018 slik at de 19 fylkene som eksisterte før regionreformen fremdeles er valgdistriktene i stortingsvalget, og ikke de 11 nye fylkene.[4][5] Valgstyrene er oppnevnt av de nye fylkene, og noen valgstyrer vil derfor ha ansvar for flere valgdistrikter.[6]

BakgrunnRediger

I valgperioden 2017–2021 er ni partier representert på Stortinget: Arbeiderpartiet (49 mandater), Høyre (45), Fremskrittspartiet (26), Senterpartiet (19), Sosialistisk Venstreparti (11), Kristelig Folkeparti (8), Venstre (8), Miljøpartiet De Grønne (1) og Rødt (1)[7]. I tillegg sitter det én uavhengig representant (tidligere FrP)[8].

De fire ikke-sosialistiske partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har til sammen 88 av 169 mandater, det kreves 85 for flertall. De øvrige partiene har 81 mandater i perioden. De første månedene etter stortingsvalget 2017 fortsatte Erna Solbergs regjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og i januar 2019 ble den utvidet med Kristelig Folkeparti til en flertallsregjering. I januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble gjenvalgt etter valget og ledet Stortingets arbeid fram til mars 2018, da han gikk av og Tone Wilhelmsen Trøen (H) ble valgt til ny president. Regjeringen er ledet av statsminister Erna Solberg (H).

ValgdistriktRediger

Ettersom §57 i Norges Grunnlov tilsier at: «Riket er inndelt i 19 valdistrikt.»[9] så vil stortingsvalget 2021 bli gjennomført slik at de 19 fylkene som var fylkesinndelingen før regionreformen er valgdistriktene i stortingsvalget, dog med de endringer som kommer av overføringer av kommuner mellom fylkene. Fordelingen av mandater skal skje annethvert stortingsvalg. Sist dette skjedde var ved stortingsvalget 2013. Den nye mandatfordeling skal etter valgloven (per 2020) gjelde for stortingsvalget 2021 og stortingsvalget 2025. I et forslag om ny valglov, blir mandatfordelingen endret fra og med stortingsvalget 2025.[10]

 
Valgdistrikter ved stortingsvalg, og antallet mandater
Valgdistrikt (fylke i parantes) Mandater Valgdistrikt Mandater
Østfold (Viken) 9 Rogaland (Rogaland) 14
Akershus (Viken) 19 (+2) Hordaland (Vestland) 16
Oslo (Oslo) 20 (+1) Sogn og Fjordane (Vestland) 4
Hedmark (Innlandet) 7 Møre og Romsdal (Møre og Romsdal) 8 (-1)
Oppland (Innlandet) 6 (-1) Sør-Trøndelag (Trøndelag) 10
Buskerud (Viken) 8 (-1) Nord-Trøndelag (Trøndelag) 5
Vestfold (Vestfold og Telemark) 7 Nordland (Nordland) 9
Telemark (Vestfold og Telemark) 6 Troms (Troms og Finnmark) 6
Aust-Agder (Agder) 4 Finnmark (Troms og Finnmark) 5
Vest-Agder (Agder) 6

RegjeringsalternativerRediger

Sittende regjering før Stortingsvalget: Erna Solberg leder en mindretallsregjering utgått av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som samarbeider med Fremskrittspartiet i Stortinget, de fire partiene har til sammen flertall.

  • Arbeiderpartiet ønsker å danne regjering med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, utelukker å inkludere Miljøpartiet De Grønne og Rødt.[11]
  • Senterpartiet ønsker å danne regjering kun sammen med Arbeiderpartiet.[12]
  • Sosialistisk Venstreparti ønsker å danne regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, åpen for å involvere Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Nekter å støtte en regjering med kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet uten SV.[13]
  • Miljøpartiet De Grønne ønsker å danne regjering sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.[14]
  • Rødt ønsker ikke å delta i regjering, men vil ha en bindende samarbeidsavtale med en eventuell rødgrønn regjering, noe som avvises av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.[15]
  • Høyre ønsker å danne regjering med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
  • Fremskrittspartiet ønsker å danne regjering med Høyre, åpen for å inkludere Senterpartiet. Vil ikke i regjering med Kristelig Folkeparti og Venstre.
  • Kristelig Folkeparti ønsker å danne regjering med Høyre og Venstre.
  • Venstre ønsker å danne regjering med Høyre og Kristelig Folkeparti.

Statsministerkandidater: Erna Solberg (H, Frp, KrF, V), Jonas Gahr Støre (Ap, SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Oppsummert: Det foreligger tre mulige regjeringsalternativer, alle uten flertall:

  • 1. Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med Støre eller Vedum som statsminister. Forutsetter borgerlig støtte fordi SV nekter.
  • 2. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Solberg som statsminister. Forutsetter fortsatt flertall sammen med FrP i Stortinget.
  • 3. Høyre og Fremskrittspartiet, med Solberg som statsminister. Forutsetter fortsatt flertall sammen med KrF og Venstre i Stortinget.
  • Øvrige alternativer blokkeres av ett eller flere involverte partier.

Hypotetiske flertallskoalisjoner:

  • 1. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (98 mandater på siste meningsmåling, 85 trengs for flertall)
  • 2. Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (95 mandater)
  • 3. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti (93 mandater)
  • 4. Arbeiderpartiet og Høyre (87 mandater)

MeningsmålingerRediger

Det er flere nettsider som analyserer meningsmålinger frem mot valget, og disse bruker noe ulike metoder.[16][17] Én metode er å ta et gjennomsnitt av flere målinger, og tabellen under viser prosentvis partioppslutning som et gjennomsnitt av alle nasjonale meningsmålinger som er publisert i løpet av en gitt måned (med antall mandater i parentes):

Kilde:[18] Dato Rødgrønne Borgerlige SV+Ap+Sp KrF+V+H+FrP Ledelse
R SV Ap Sp MDG KrF V H FrP Andre
Gjennomsnitt 03.2017 2,4 (1) 4,4 (8) 32,5 (60) 11,6 (22) 2,7 (1) 5,0 (9) 3,9 (2) 23,3 (43) 12,6 (23) 1,7 (0) 48,5 (90) 44,8 (77) +3,7 (+13)
Valgresultat 09.2017 2,4 (1) 6,0 (11) 27,4 (49) 10,3 (19) 3,2 (1) 4,2 (8) 4,4 (8) 25,0 (45) 15,2 (27) 1,9 (0) 43,7 (79) 48,8 (88) +5,1 (+9)
Gjennomsnitt 03.2018 3,3 (2) 6,6 (12) 23,7 (43) 11,3 (20) 2,9 (1) 4,0 (7) 4,2 (8) 27,1 (49) 15,2 (27) 1,4 (0) 41,6 (75) 50,5 (91) +8,9 (+16)
Gjennomsnitt 09.2018 4,6 (8) 6,4 (12) 26,5 (49) 10,8 (20) 2,8 (1) 3,5 (3) 3,4 (2) 26,2 (48) 13,9 (26) 1,9 (0) 43,7 (81) 47,0 (79) +3,3 (-2)
Gjennomsnitt 03.2019 5,0 (9) 7,5 (13) 26,7 (48) 13,7 (25) 4,0 (7) 3,4 (3) 2,2 (1) 24,3 (43) 11,3 (20) 1,9 (0) 47,9 (86) 41,2 (67) +6,7 (+19)
Gjennomsnitt 09.2019 4,1 (7) 7,6 (13) 23,0 (43) 16,3 (32) 6,7 (12) 3,6 (3) 3,0 (2) 21,3 (37) 11,5 (20) 3,1 (0) 46,9 (88) 39,4 (62) +7,5 (+26)
Gjennomsnitt 03.2020 4,3 (8) 7,7 (14) 24,6 (44) 16,6 (30) 5,4 (10) 3,3 (2) 3,1 (2) 20,5 (36) 12,9 (23) 1,7 (0) 48,9 (88) 39,8 (63) +9,1 (+25)
Gjennomsnitt 09.2020 4,1 (7) 7,8 (14) 22,9 (41) 14,1 (26) 4,7 (8) 3,7 (3) 3,2 (2) 24,7 (45) 12,6 (23) 2,2 (0) 44,8 (81) 44,2 (73) +0,6 (+8)
Gjennomsnitt 03.2021 4,4 (8) 7,6 (14) 22,2 (41) 19,0 (38) 3,8 (3) 3,1 (1) 3,0 (2) 24,1 (44) 9,7 (18) 3,0 (0) 48,8 (93) 39,9 (65) +8,9 (+28)
Valgresultat 09.2021

Tabellen viser partifordelingen av distriktsmandatene basert på siste lokale meningsmåling i hver valgkrets:[19]

Valgkrets: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse Dato
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 1 2 0 0 1 0 0 0 0 0 3 1 +2 15.06.2021
Troms 2 1 0 1 1 0 0 0 0 0 3 2 +1 15.06.2021
Nordland 2 2 1 2 1 0 0 0 0 0 5 3 +2 15.06.2021
Nord-Trøndelag 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 4 0 +4 15.06.2021
Sør-Trøndelag 3 2 1 2 1 0 0 0 0 0 6 3 +3 15.06.2021
Møre og Romsdal 1 2 0 2 2 0 0 0 0 0 3 4 +1 15.06.2021
Sogn og Fjordane 1 2 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 +3 15.06.2021
Hordaland 3 2 2 5 2 1 0 0 0 0 7 8 +1 15.06.2021
Rogaland 3 2 0 5 2 1 0 0 0 0 5 8 +3 15.06.2021
Vest-Agder 1 1 0 1 1 1 0 0 0 0 2 3 +1 15.06.2021
Aust-Agder 1 1 0 1 0 0 0 0 0 0 2 1 +1 15.06.2021
Telemark 2 1 0 1 1 0 0 0 0 0 3 2 +1 15.06.2021
Vestfold 2 1 0 2 1 0 0 0 0 0 3 3 Likt 15.06.2021
Buskerud 2 2 0 2 1 0 0 0 0 0 4 3 +1 15.06.2021
Oppland 2 2 0 1 0 0 0 0 0 0 4 1 +3 15.06.2021
Hedmark 2 3 0 1 0 0 0 0 0 0 5 1 +4 15.06.2021
Oslo 5 1 3 5 1 0 1 2 1 0 9 7 +2 15.06.2021
Akershus 5 2 1 6 2 0 0 1 1 0 8 8 Likt 15.06.2021
Østfold 3 2 0 2 1 0 0 0 0 0 5 3 +2 15.06.2021
Norge 43 33 8 39 18 3 1 3 2 0 84 61 +23
Endring fra 2017 6  15  3  3  9    3  2  1    12  15 

I tillegg til de 150 distriktsmandatene angitt i tabellen over, skal det fordeles 19 utjevningsmandater i sammenheng med landsresultatet.

Tabellen viser prosentvis partioppslutning på siste lokale meningsmåling i hver valgkrets:[20]

Valgkrets: Rødgrønne Borgerlige Andre Ap+Sp+SV H+FrP+KrF+V Ledelse Dato
Ap Sp SV H FrP KrF V MDG R
Finnmark 26,0 26,7 5,9 9,1 13,8 2,8 1,1 0,9 7,1 6,7 58,6 26,8 +31,8 15.06.2021
Troms 24,4 23,8 10,6 16,8 12,0 1,9 2,0 2,7 2,8 2,9 58,8 32,7 +26,1 15.06.2021
Nordland 21,7 26,1 7,5 17,3 14,1 2,3 1,5 1,5 4,9 3,0 55,3 35,2 +20,1 15.06.2021
Nord-Trøndelag 27,3 36,1 8,4 10,2 4,4 3,2 2,3 1,3 4,6 2,1 71,8 20,1 +51,7 15.06.2021
Sør-Trøndelag 25,9 20,8 8,5 19,2 7,1 2,2 2,1 5,2 4,5 4,4 55,2 30,6 +24,6 15.06.2021
Møre og Romsdal 17,3 20,3 4,1 23,0 18,0 5,2 2,2 3,1 2,6 4,1 41,7 48,4 +6,7 15.06.2021
Sogn og Fjordane 22,4 40,3 7,0 11,4 6,8 2,9 1,7 2,3 3,1 1,7 69,7 22,8 +46,9 15.06.2021
Hordaland 18,4 14,5 9,8 27,3 9,5 4,8 3,5 3,6 4,1 4,4 42,7 45,1 +2,4 15.06.2021
Rogaland 22,2 13,1 3,7 30,4 14,7 6,3 1,5 2,3 3,7 2,1 39,0 52,9 +13,9 15.06.2021
Vest-Agder 20,7 13,0 6,2 21,5 13,8 12,3 2,2 4,4 2,1 3,9 39,9 49,8 +9,9 15.06.2021
Aust-Agder 24,7 15,0 3,6 24,7 10,7 8,9 1,1 4,0 2,7 4,7 43,3 45,4 +2,1 15.06.2021
Telemark 30,6 23,9 6,5 14,6 12,5 3,0 1,4 1,7 3,3 2,6 61,0 31,5 +29,5 15.06.2021
Vestfold 27,2 13,2 6,4 25,9 10,9 3,7 2,0 3,7 4,0 3,0 46,8 42,5 +4,3 15.06.2021
Buskerud 28,3 20,1 5,7 25,1 9,2 2,6 1,4 2,5 3,1 2,1 54,1 38,3 +15,8 15.06.2021
Oppland 29,3 35,1 5,3 11,5 7,8 1,4 1,9 2,3 2,8 2,5 69,7 22,6 +47,1 15.06.2021
Hedmark 28,7 34,1 8,4 11,4 7,5 1,6 3,0 0,9 2,3 2,1 71,2 23,5 +47,7 15.06.2021
Oslo 24,4 5,2 13,8 25,7 6,0 1,9 6,1 7,9 6,8 2,2 43,4 39,7 +3,7 15.06.2021
Akershus 23,0 11,9 7,2 31,5 9,1 2,0 2,9 4,1 4,4 3,9 42,1 45,5 +3,4 15.06.2021
Østfold 29,5 19,3 7,5 18,5 11,6 3,1 1,2 2,2 4,3 2,9 56,3 34,4 +21,9 15.06.2021
Norge 24,1 17,7 7,8 23,0 10,2 3,6 2,7 3,7 4,2 3,0 49,6 39,5 +10,1
Endring fra 2017 3,3  7,4  1,8  2,0  5,0  0,6  1,7  0,5  1,8  1,2  5,9  9,3 

ReferanserRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.